At Ægteskabet væsentlig tilhører Christendommen, at de hedenske Nationer ikke have fuldkommet det, tiltrods for Orientens Sandselighed og al Grækenlands Skjønhed, at end ikke Jødedommen har været istand dertil, tiltrods for det i Sandhed Idylliske, der findes i den, det vil Du vel indrømme mig, uden at jeg behøver videre at gaae ind derpaa, og og det saa meget mere, som det vil være tilstrækkeligt blot at erindre om, at Kjøns-Modsætningen intetsteds var saa dybt reflekteret, at det andet Kjøn derved er kommen til sin fuldkomne Ret. Men...
Pahaa länsisovinistista kaxoisstandardia, varhaiskapitalismin tehtaasta. Samaa laissez faire porukkaa on Kirkkomaakin.
Vi behøver ikke at være bange for at Putin vil starte den 3. verdenskrig, det gjorde vi selv allerede for 30 år siden (jfr. f.eks. 168, 355 og 406). Kapitalister burde alle blive dræbt.
xxx/ellauri123.html on line 1139: Er det værd at betale ekstra for Apple produkter? Min subjektive indstilling er at Apple ikke er ekstraprisen værd, og selv om jeg har både windows og Mac vil jeg sige at det generer mig at appleprodukter er alle mands eje: De bliver solgt på en historie om at være eksklusive, men når alle har dem, ryger eksklusiviteten: jeg vil ikke være som alle de andre der bare køber en mac fordi "det er det eneste rigtige".. (o:
xxx/ellauri136.html on line 687: umiddelbart kan være nyttesløse for den almene videnssamler, men ikke for os, der
xxx/ellauri201.html on line 259: Hovedpersonene er Torbjørn Granlien og Synnøve Solbakken. Torbjørn bor på Granlien, som ligger i skyggen, og Synnøve Solbakken bor på Solbakken, der det alltid er sol. I Granlislekten heter eldstesønnene Torbjørn og Sæmund, annenhver gang. Det går alltid bra med dem som heter Sæmund, og dårlig med dem som heter Torbjørn. Torbjørns far, Sæmund, prøver å stagge Torbjørns ville natur ved å være streng og sette Torbjørn i hardt fysisk arbeid. Boka handler om Torbjørns kamp for å få Synnøve Solbakken, hans reise fra skyggesiden til solsiden. Synnøve er også forelsket i Torbjørn, men hennes foreldre, først og fremst moren, syns ikke at Torbjørn er god nok for henne. Til slutt beviser Torbjørn at han har forandret seg ved å tilgi en mann som hadde knivstukket ham, så han nesten døde. Men ikke fikk han mere penger fordi, eller?
xxx/ellauri201.html on line 275: Torbjørn og Synnøve forelsker seg i hverandre som barn. Han får rykte på seg for å være en slåsskjempe og hennes foreldre anser at han er uegnet for henne. De møtes ikke på flere år, og i mellomtiden avviser Synnøve flere beilere. Når Thorbjørn blir stukket med kniv innser Synnøves foreldre at han, tross alt, ikke er så voldelig og aksepterer hans frieri. Thjorbjørn og foreldrene lever endnu lykkelig tillsammen hvis ikke de er døde.
xxx/ellauri239.html on line 317: Jeg har lidd av alvorlig endometriose, skriver hun blant annet. Hun forteller om symptomene og hva hun har opplevd. Sykdommen går i korthet ut på at vev som dét i livmorens slimhinner også vokser andre steder. Det kan være i livmorens muskellag, eller helt utenfor livmoren. Det blør derfor jevnlig, altså der det ikke skal blø. Inni magen, liksom.
xxx/ellauri250.html on line 304: Nääsböö: Kvinner kunne være så moderne de ville, men når det kommer til å underkaste seg alfahannen er de fortsatt på apenivå. De har litt sympati över mot kollapserade narcissister som Harry eller Michael.
xxx/ellauri250.html on line 338: For hver gang han så henne, gikk det opp for ham at han hadde glemt hvor vakker hun var. Hver gang pikk gikk opp, var det som om han måtte ha et par sekunder for å ta inn all skjønnheten. A la bekreftelsen synke inn. Bekreftelsen på at hun i utvalget av menn som ville ha henne i praksis enhver seende mann av noenlunde heteroseksuell legning- hadde valgt ham. Bekreftelsen på at han var flokklederen, alfahannen, hannen med førsterett til å pare seg med hunnene. Ja, så banalt og vulgært kunne det sies. A være alfahann var ikke noe man aspirerte til, men var født til. Ikke nødvendigvis det enkleste og mest behagelige liv for en mann, men var man kallet, kunne man ikke motsette seg det. Pikken gikk opp.
xxx/ellauri250.html on line 340: Ham on Rye (norsk Nedenom og hjem) er en halvbiografisk roman av Charles Bukowski fra 1982, utgitt på norsk i 1993. Hovedpersonen er forfatterens alter ego Henry Chinaski, som opptrer i flere av hans verker. Nedenom og hjem er en oppvekstskildring som anses å være en nøkkelroman for Bukowski.
xxx/ellauri250.html on line 344: Gjennom ungdomsskolen oppdager Henry de mange gledene ved alkohol og onani. Når Henry begynner på videregående skole, får faren ham til å begynne ved en privat skole hvor han passer enda mindre inn blant alle de andre bortskjemte rike ungdommene med deres prangende, fargerike, konvertible kjøretøy og vakre kjærester. For å gjøre saken verre, utvikler Chinaski fryktelig kviser så alvorlig at han må gjennomgå smertefulle, og for det meste ineffektive, behandlinger. Han blir derfor et slags menneskelig marsvin for forskjellige eksperimenter tenkt ut av uinteresserte doktorer som egentlig ikke bryr seg om hans velvære. Leseren følger til slutt Chinaski til college, og leser om hans ulykkede forsøk på å finne en meningsfylt jobb. Så han begynte at skrive skitt istedet.
xxx/ellauri250.html on line 378: Tørjokking kan være digg det, men jeg vil vel tro at de fleste er enige i at en blowjob er bedre. Ihvertfall syns jeg det ;)
xxx/ellauri250.html on line 385: Kan være greit med litt jokking før sex. Men hvis det ikke ender med sex eller en bj er det rett å slett slemt!
xxx/ellauri259.html on line 548: Solvej Balles roman ’Om udregning af rumfang’ handler kort fortalt om Tara, som sammen med sin mand, Thomas, handler med antikvariske bøger. Efter en forretningsrejse er tiden gået i stykker og kommet imellem dem, fordi Tara er den eneste, der har været i- og oplevet den 18. november, mens Thomas (og alle andre) lever i dagen før. Tara indvier sin mand i problemet flere dage i træk og må starte forfra hver dag med at forklare forskydningen, som han gerne vil hjælpe med at opklare – men det bliver hurtigt et gentagende sisyfosarbejde.
xxx/ellauri259.html on line 556: Fortællingen om Tara er tankevækkende, fordi tiden, der går, det ubestemte og de små detaljer får værdi sammen med verdenens hjemlige, fortrolige mønstre. På et eksistentielt plan skaber det bl.a. indhold i tilværelsen for Tara at skrive dagbogsnotater og adskille de forskellige ”18. novembre” fra hinanden, fordi det giver håb om en fremadskridende tid.
xxx/ellauri259.html on line 558: På indersiden af bogcoveret i ’Om udregning af rumfang’ indikeres det, at dette er første bind af, hvad der formentlig kommer til at være en serie på syv bind i alt. Det bliver spændende at se, om efterfølgeren til ’Om udregning af rumfang’ bliver en tematisk videreførelse, en udregning af noget andet eller om fortællingen om Tara fortsætter.
xxx/ellauri259.html on line 572: Tematikken vil for nogle være velkendt fra filmen Groundhog Day (’En ny dag truer’, 1993) eller muligvis fra Svend Åge Madsens kierkegaardske thriller Lad tiden gå (1986), men hos Solvej Balle tvistes eksperimentet intelligent til »et rationelt delirium« og »en logisk kværnen«, og decideret provokerende er det for læseren at følge, hvordan Tara efterhånden besættes af ønsket om en verden, hvor tiden går, af sin længsel efter at »finde den dør, der fører ud af den attende november«.
xxx/ellauri259.html on line 582: Sådan spørger Solvej Balles roman, som på én gang betegner en tilbagevenden til alt det største og bedste i hendes æstetiske bestræbelser – og et modigt spring fremad, båret af uendelig taknemmelighed ved det at være til i samme tid som vore medmennesker.
xxx/ellauri320.html on line 369: For å oppsummere, Norge er et dyrt land hvor du nå om dagen ikke får jobb i kassa på REMA uten 3 års videregående utdanning, og forventningene til hva folk skal prestere i livet for å få lov til å være del av samfunnet kan knekke selv de sterkeste mennesker.
xxx/ellauri417.html on line 552: Med stor spenning og forventning gikk jeg inn i ARK-butikken på Trondheim Torg en fredag i slutten av oktober. Hele uken hadde jeg sett frem til dette, å kunne gå inn i en bokhandel og kjøpe Knausgård sin nye bok. Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men det er ikke ofte man har slike opplevelser innenfor litteraturens verden, til det er det alltid altfor mange bøker som burde blitt lest for lenge siden. De sitrende følelsene ga meg en glede i seg selv, og nå i etterkant er det denne hendelsen, de forventningsfulle skrittene bort til nyhetshyllen i ARK-butikken, som vil være mitt beste minne knyttet til denne boken. Til selve lesingen er det knyttet langt mindre gledesfulle minner. Det er en lang bok Knausgård har utgitt. Altfor lang. Bare ett år etter den nesten 700-sider lange Morgenstjerne kommer en bok på nesten 800-sider. Imponerende, kan man fort tenke, men det er det overhodet ikke. For selv om Ulvene fra evighetens skog er lang, er den på ingen måte omfattende. I løpet av første 400-sidene skjer det nærmest ingenting. Vi følger den 19-år gamle Syvert gjennom noen ørkesløse uker i en Sørlandsby på slutten av 80-tallet. Han er nettopp kommet hjem fra militærtjeneste, og bruker dagene til å spille fotball, loke rundt på eiendommen, lage middag, henge med venner, gå på byen. Et helt vanlig ungdomsliv, fylt av helt vanlige ungdomstanker. Banalt og uinteressant, slik det skal være. Men hvorfor skrive om det i over 400-sider? Hvorfor utbrodere i hver minste detalj hva denne vanlige, altså selvsentrerte og korttenkte, ungdommen foretar seg i løpet av en dag? Den ekstreme hverdagsrealismen vi kjenner så godt fra Knausgårds tidligere verk, med sin langsomme dveling omkring ubetydelige gjøremål og suggererende nyanserikdom i skildringen av hverdagslige hendelser er tatt i en ennu mer banal og uinteressant retning i denne boken. Der vi tidligere har kjent oss igjen i Karl Oves opplevelser og følelser, blitt overrasket av hans tanker og refleksjoner, latt oss imponere av den språklige rikdommen og de skarpe beskrivelsene, er det stort sett bare kjedsommelig selvfølgeligheter formidlet gjennom en livløs prosa som kommer ut av den 19-år gamle Syvert. Det er så banalt og omfattende på samme tid at det nærmer seg det parodiske, hvis det ikke allerede har tippet over. Rundt s. 420 kommer det heldigvis et vendepunkt. Plutselig befinner vi oss i Russland, i hodet til en småkriminell lastebilsjåfør. Hoppet i rom og tid er så voldsomt at man nesten blir litt lammet, hva skjedde egentlig nå? Men nå kommer endelig de 400 sidene med livløs prosa til sin rette, for her, inne i hodet til en erfaren lastebilsjåfør ute på en forblåst og hvitkledd russisk motorvei, fortsetter Knausgård i nøyaktig samme stil og tone. Dette skaper en uventet nærhet til et menneske som i utgangspunktet er så langt borte fra meg og mitt. Litteraturens magiske potensial blir med andre ord virkelig realisert. Endelig lever teksten, lettelsen og gleden er enorm og følger meg utover kvelden. Den nesten delen av boken utspiller seg i Russland, vekslende mellom ulike karakterer og stemmer, men hovedsakelig befinner vi oss i hodet til en middelaldrende biologiprofessor i Moskva. Hennes refleksjoner og menneskemøter åpner opp boken, slipper inn lys fra både evolusjonsteorien og den russiske kulturhistorien. Mange spennende tanker og situasjoner, formidlet gjennom en karakter jeg har langt mer sympati og forståelse for - til tross for at hun befinner seg i en helt annen verden enn min egen. I det siste partiet møtes disse to karakterene, i et kokvarmt Moskva preget av den samme feberaktige tåken som preget miljøet i Morgenstjernen. Vi er med andre ord tilbake i den realistiske, mystiske og spennende apokalypse verdenen vi forlot i forrige bok. La oss håpe Knausgård starter her neste gang.
xxx/ellauri422.html on line 333: Nej! Jeg mener Ja! du ser det forkert. Rusland kan ikke vinde, da de ikke kan have soldater udstationeret i landet for evigt og da Ukrainerne ikke ønsker at være russere, hverken det ukrainsk-talende flertal eller det russisk-talende mindretal. Og når soldaterne en dag tager hjem, jamen så bliver det blot en gentagelse af Euromaidan opstandelsen, Euromaidan på steroider. Og nej, Zelensky er ikke en idiot, han er en nationalhelt. Ser jeg det forkert når jeg mener at du er en idiot?
44